Det er i arveloven oppstilt en arvetavle som gir arverett til de som (presumptivt) står arvelater nærmest. Lovens utgangspunkter har den fordel at svært mange ikke trenger å opprette testamente, ettersom de er enige i den fordelingen som vil skje i regi av arvelovens arvetavle.

Merk likevel ektefelles arverett, samt testamente.

Arvelovens system er basert parentelsystem med arvegangsklasser. Der det er levende slektninger nærmere arvegangsklasser avskjærer disse arveretten til fjernene arvegangsklasser. Barn, barnebarn, oldebarn osv. er første arvegangsklasse. Dersom det f.eks er et barn eller et tippoldebarn i live da arvelater dør, vil denne avskjære arveretten til 2. arvegangsklasse, som er arvelaters foreldre og barn av disse.

Dersom arvelater derimot ikke har slektninger i nedadstigende linje, vil foreldrene eller deres barn, barnebarn, oldebarn(osv.) være de som er arveberettiget. 3. arvegangsklasse er arvelaters besteforeldre og deres etterkommere, men her strekker arveretten seg kun ned til besteforeldrenes barnebarn (som er arvelaters fettere og kusiner). Barn av arvelaters kusiner og fettere arver ikke etter loven.

Videre er det et prinsipp om at denne arveretten i den enkelte arvegangsklassen fordeles likt etter linjer, og slik at eldre generasjoner utelukker yngre generasjoner. Dette forstås nok best ved bruk av et eksempel. Dersom arvelater etterlater seg en sønn og to barnebarn etter en avdød datter, vil sønnen motta 50% av arven, og de to barnebarna vil få 50% til sammen. De trer inn i sin mors plass hva gjelder rett på arv.Men andre ord fordeles den med lik del på hver gren. Det spiller ingen rolle om sønnen også har barn.