Archive | Uncategorized

Erstatning etter personskade

Har du blitt utsatt for en personskade?

Da er det stor sannsynlighet for at du har krav på erstatning fra den ansvarliges forsikringsselskap. La en advokat med erfaring innen personskade hjelpe deg med å finne ut om det er grunnlag for erstatning, og med utmåling av erstatningsbeløpet. Har du den juridiske og medisinske kompetansen som er nødvendig for å forhandle frem en riktig erstatning fra forsikringsselskapet?

Erstatning etter trafikkskade

Dersom du har blitt skadet i en bilulykke eller på annen måte i trafikken vil kunne ha krav på erstatning fra forsikringsselskapet til et av kjøretøyene som var involvert. For eksempel er det svært mange som blir plaget av nakkeskader (whiplash) resten av livet etter å ha blitt påkjørt bakfra. Det er ikke alltid så mye som skal til før en mister sin inntektsevne og må gå over på uføretrygd. Det er det tapet en blir påført som skal dekkes av forsikringsselskapet. Om utmålingen av selve erstatningen. Les mer om erstatning etter trafikkskade.

Erstatning etter yrkesskade

Hvis du har blitt utsatt for en ulykke i yrkessammenheng vil arbeidsgivers forsikringsselskap under visse forutsetninger være ansvarlig for ditt økonomiske tap. Det er som regel krav om at skaden må skyldes en plutselig, ytre begivenhet (en ulykke). Det kan være at du har fått prolaps i ryggen da du gled på en oljeflekk på verkstedgulvet, eller at du fikk en rygg/nakkeskade da en pasient gjorde en brå bevegelse mens du løftet hun over i sykesengen. La en advokat hjelpe deg å avklare dine rettigheter og plikter for å få erstatning. Mer om yrkesskade.

Erstatning etter pasientskade

Der det foreligger svikt i behandlingen på sykehus eller annet behandlingssted som har ført til en skade kan dette gi grunnlag for pasientskadeerstatning. Det er altså ikke slik at alle skader som oppstår under behandling gir grunnlag for erstatning. I første omgang må man søke kravet dekket av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Klageorgan for NPE er Pasientskadenemnda. Det kan være lurt å la en advokat bistå med søknaden. Les mer om pasientskadeerstatning.

Voldsoffererstatning

Dersom man har blitt utsatt for en legemskrenkelse eller annen ulovlig volds/tvangshandling kan en ha krav på voldsoffererstatning fra staten. Det er jo i utgangspunktet gjerningsmannen som er ansvarlig for skadelidtes økonomiske tap/oppreisning. Det er imidlertid ikke alltid gjerningsmannen er kjent, eller dersom han er kjent kan det være han ikke har betalingsevne. Kontoret for voldsoffererstatning forvalter ordningen. Det foreldelsesfrister å forholde seg til, og visse andre vilkår. Det er særlige regler vedrørende erstatningsutmåling. En advokat kan hjelpe deg å utforme søknad og fremme kravet ovenfor kontoret for voldsoffererstatning. Les mer om voldsoffererstatning.

Erstatningen

Utgangspunktet er at skadelidte skal settes i samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde skjedd. Påløpt og fremtidig inntektstap skal erstattes. Det samme skal påløpte og fremtidige merutgifter, som for eksempel utgifter til behandling. Det skal gjøres fradrag i erstatningen for bl.a. trygd, slik at en ikke skal “tjene” på erstatningen. Ofte vil det være aktuelt med erstatning for ikke-økonomisk tap, som menerstatning og oppreisning. Les mer om erstatningsumåling.

Få en kostnadsfri vurdering av skaden fra en personskadeadvokat

Dersom du har blitt utsatt for en ulykke er det aldri for tidlig å kontakte en personskadeadvokat. Det ansvarlige forsikringsselskap dekker rimelige og nødvendige advokatutgifter, og det er også muligheter for at din innboforsikring dekker disse utgiftene (innboforsikring har rettshjelpsdekning). Fyll inn skjemaet nedenfor så vil du få en kostnadsfri vurdering av din sak fra en advokat med spesialisering innenfor personskade.

Ditt navn

E-post

Telefonnummer

Spørsmål

Read More »

Erstatning

Erstatning etter personskade: erstatningens størrelse

Generelle utgangspunkter- og prinsipper ved erstatningsutmålingen

Erstatning forutsetter at de tre grunnvilkårene for erstatning foreligger. For det første må
det foreligge et ansvarsgrunnlag. I de andre artiklene er det skrevet litt generelt om
ansvarsgrunnlagene ved trafikkulykke, yrkesskade, pasientskade og voldsoffererstatning.
For det andre må det foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skadevolders virksomhet
og skaden. For det tredje må det ha oppstått et økonomisk tap på skadelidtes hånd. Ved
personskade kan det i noen tilfelle være aktuelt med erstatning for ikke-økonomisk tap,
jf. Skadeserstatningsloven (skl.) § 3-2 om menerstatning og § 3-5 om oppreisning.

”Full erstatning” for det økonomiske tap

Vi kan ta utgangspunkt i skl. § 3-1 ved utmålingen av det
økonomiske tapet etter personskade: ”Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade,
tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”
,
jf. skl. §3-1, første ledd. Både fysiske og psykiske skader kan føre til et erstatningsmessig
tap.

Det skal foretas en særskilt vurdering av hver av de fire følgende erstatningsposter;

1. påløpt inntektstap
2. påløpte merutgifter
3. fremtidig inntektstap
4. fremtidige merutgifter

Det kan også være aktuelt med menerstatning og oppreisning.

Det følger av skl. § 3-9 at både fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter skal
kapitaliseres og betales som en engangserstatning. Utgifter til medisinsk behandling er en
av utgiftene som vil ligge under tapspostene for påløpte og fremtidige merutgifter.
Påløpte merutgifter er tapet som skadelidte har pådratt seg fra skaden er skjedd og frem
til domstidspunktet eller oppgjørstidspunktet. Det er prinsipielt sett ikke grunn til å sondre
mellom påløpte eller fremtidige merutgifter, der en på generelt grunnlag tar stilling til en
merutgifts erstatningsrettslige vern. Det er merutgiftens karakter som har betydning.
Skillet har likevel en praktisk betydning for rettsanvendelsen ved at påløpte merutgifter
kan dokumenteres, mens det på en annen side knytter seg stor usikkerhet til de fremtidige
merutgiftene.

Det rettslige utgangspunkt ved utmåling av erstatning etter skl. § 3-1 er at skadelidte skal
ha erstattet sitt fulle økonomiske tap. Det er en erstatningsrettslig grunnsetning at
skadelidte skal settes i den samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde
inntruffet. Dette gjelder uavhengig av livsområde og ansvarsgrunnlag. Denne
grunnsetningen spiller en viktig del i reparasjonshensynet som legislativ begrunnelse for
reglene i erstatningsretten. Det er viktig å ha klart for seg at uttrykket ”full erstatning” er
et juridisk begrep, ikke et økonomisk. Det er også andre faktorer som påvirker
erstatningsutmålingen. Regelen om ”full erstatning” gir begrenset med veiledning ved
utmålingen av erstatningen, og det er på det rene at utmålingsregelen må suppleres med
utmålingsprinsipper/avgrensningskriterier som skadelidtes tapsbegrensningsplikt og
nødvendig og rimelig-kriteriet.

Skadelidtes plikt til å begrense tapets omfang

Ett av disse erstatningsrettslige prinsippene er skadelidtes tapsbegrensnings-
/innretningsplikt. Det er et generelt erstatningsrettslig prinsipp at skadelidte må begrense
tapet overfor skadevolder. Han må ”i rimelig grad søke å begrense tapet ved å innrette sin
livsførsel til skaden”. For noen tap er denne plikten presisert i loven, jf. skl. § 3-1 andre
ledd for inntektstap, men den gjelder generelt.

Det følger av skl. § 3-1 tredje ledd at det ved erstatningsutmålingen skal gjøres fradrag for
blant annet ”trygdeytelser” skadelidte mottar. Slike ytelser går til fradrag i
erstatningsutmålingen ”krone for krone”. Dette er et generelt prinsipp som må få
anvendelse også der skadelidte mottar ytelser etter sosialtjenesteloven eller kommunale
pleie og omsorgsytelser, jf. Skoland (Rt. 1993 s. 1547). Det er i stor grad det offentlige som
står for utgiftene i forbindelse med medisinsk behandling og inntektstap etter en personskade.
Der skadelidte får dekket hele eller deler av tapet av det offentlige vil dette altså komme
skadevolder til gode i form av fradrag i erstatningsutmålingen. Dette gir seg utslag i at ”den
offentlege ytinga ligg i botnen, og at eventuell skadebot kjem på toppen og supplerer dei
offentlege ytingane opp til full dekning” (jfr. Nygaard 2007: lærebok i erstatningsrett).

Utgiften må være ”nødvendig og rimelig”

Det er i forarbeider/Høyesterett utviklet et sentralt avgrensningskriterium som presiserer
prinsippet om full erstatning, ved å gi retningslinjer for den konkrete utmålingen av
merutgifter. Kriteriet har nær sammenheng med det generelle prinsippet om skadelidtes
innretnings-/tapsbegrensningsplikt. Etter forarbeidene følger det at utgiften må være en
nødvendig og rimelig følge av skaden:

”Uttrykket lidt skade vil omfatte det samme som etter gjeldende rett. For det første vil direkte
utgifter være « lidt skade », f.eks. til legebehandling og medisiner, transportutgifter til sykehus m.v.
og andre utgifter som skyldes skaden […] I alminnelighet vil det neppe oppstå tvist om utgiften er
nødvendig eller rimelig følge av skaden”

Få hjelp av en personskadeadvokat

Som du forstår er utmåling av erstatning en kompleks problemstilling i grensen mellom juss og
medisin. Har du kompetanse til å fremme krav eller vurdere tilbudet fra forsikringsselskapet?
Vi har utarbeidet en nettside hvor du kan lese mer, og kontakte våre advokater som arbeider
spesialisert med erstatning.


slik at han kan bistå deg med saken din. I mange tilfelle er det det ansvarlige forsikringsselkapet
eller din innboforsikring som dekker advokatutgiftene. Benytt skjemaet under for å få en fri
vurdering av din sak. Første konsultasjon er gratis, og du vil få beskjed før det eventuelt
påløper noen utgifter.

Ditt navn

E-post

Telefonnummer

Spørsmål

Read More »

Voldsoffererstatning

Har du blitt utsatt for legemskrenkelse, tvang eller liknende?

Det er i utgangspunktet skadevolder som er ansvarlig for å betale erstatning dersom han har påført noen et tap. Han er også ansvarlig for menerstatning og oppreisning (ikke-økonomisk tap, hvorav oppreisning er vanlig i voldsofferskaer). Det er imidlertid ikke alltid skadevolder har betalingsevne til å yte erstatningen, og i saker som går langt tilbake i tid kan det være at skadevolder ikke lenger er i live. I en del tilfelle finnes det ikke noe kjent gjerningsmann. Det vil være urimelig om slike tilfeldigheter skulle ha betydning for skadelidtes mulighet til å få erstatning. Derfor er det opprettet et statlig organ som behandler søknader om voldsoffererstatning. En kan få erstatning for hendelser sm går flere tiår tilbake i tid. Reglene har vært revidert flere ganger, og det er derfor en del ulike foreldelsesfrister å forholde seg til. Reglene for utmåling av erstatning er også noe ulike etter når skaden har skjedd. Det er som hovedregel et krav om at forholdet anmeldes.

Utdrag fra voldsoffererstatningsloven § 1:

§ 1. Lovens saklige virkeområde Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her.

Altså dekkes alt fra frihetsberøvelse, voldtekt, vold og drap.

La en advokat hjelpe deg

La en personskadeadvokat hjelpe deg med å vurdere saken din samt med å kreve voldsoffererstatning. Advokatutgiftene kan bli dekket av staten gjennom ordningen med bistandsadvokat eller fri rettshjelp. Få en fri vurdering av en personskadeadvokat med erfaring fra voldsoffersaker ved å benytte skjemaet under.

Ditt navn

E-post

Telefonnummer

Spørsmål

Read More »