Erstatning

Erstatning etter personskade: erstatningens størrelse

Generelle utgangspunkter- og prinsipper ved erstatningsutmålingen

Erstatning forutsetter at de tre grunnvilkårene for erstatning foreligger. For det første må
det foreligge et ansvarsgrunnlag. I de andre artiklene er det skrevet litt generelt om
ansvarsgrunnlagene ved trafikkulykke, yrkesskade, pasientskade og voldsoffererstatning.
For det andre må det foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skadevolders virksomhet
og skaden. For det tredje må det ha oppstått et økonomisk tap på skadelidtes hånd. Ved
personskade kan det i noen tilfelle være aktuelt med erstatning for ikke-økonomisk tap,
jf. Skadeserstatningsloven (skl.) § 3-2 om menerstatning og § 3-5 om oppreisning.

”Full erstatning” for det økonomiske tap

Vi kan ta utgangspunkt i skl. § 3-1 ved utmålingen av det
økonomiske tapet etter personskade: ”Erstatning for skade på person skal dekke lidt skade,
tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”
,
jf. skl. §3-1, første ledd. Både fysiske og psykiske skader kan føre til et erstatningsmessig
tap.

Det skal foretas en særskilt vurdering av hver av de fire følgende erstatningsposter;

1. påløpt inntektstap
2. påløpte merutgifter
3. fremtidig inntektstap
4. fremtidige merutgifter

Det kan også være aktuelt med menerstatning og oppreisning.

Det følger av skl. § 3-9 at både fremtidig inntektstap og fremtidige merutgifter skal
kapitaliseres og betales som en engangserstatning. Utgifter til medisinsk behandling er en
av utgiftene som vil ligge under tapspostene for påløpte og fremtidige merutgifter.
Påløpte merutgifter er tapet som skadelidte har pådratt seg fra skaden er skjedd og frem
til domstidspunktet eller oppgjørstidspunktet. Det er prinsipielt sett ikke grunn til å sondre
mellom påløpte eller fremtidige merutgifter, der en på generelt grunnlag tar stilling til en
merutgifts erstatningsrettslige vern. Det er merutgiftens karakter som har betydning.
Skillet har likevel en praktisk betydning for rettsanvendelsen ved at påløpte merutgifter
kan dokumenteres, mens det på en annen side knytter seg stor usikkerhet til de fremtidige
merutgiftene.

Det rettslige utgangspunkt ved utmåling av erstatning etter skl. § 3-1 er at skadelidte skal
ha erstattet sitt fulle økonomiske tap. Det er en erstatningsrettslig grunnsetning at
skadelidte skal settes i den samme økonomiske stilling som om skaden ikke hadde
inntruffet. Dette gjelder uavhengig av livsområde og ansvarsgrunnlag. Denne
grunnsetningen spiller en viktig del i reparasjonshensynet som legislativ begrunnelse for
reglene i erstatningsretten. Det er viktig å ha klart for seg at uttrykket ”full erstatning” er
et juridisk begrep, ikke et økonomisk. Det er også andre faktorer som påvirker
erstatningsutmålingen. Regelen om ”full erstatning” gir begrenset med veiledning ved
utmålingen av erstatningen, og det er på det rene at utmålingsregelen må suppleres med
utmålingsprinsipper/avgrensningskriterier som skadelidtes tapsbegrensningsplikt og
nødvendig og rimelig-kriteriet.

Skadelidtes plikt til å begrense tapets omfang

Ett av disse erstatningsrettslige prinsippene er skadelidtes tapsbegrensnings-
/innretningsplikt. Det er et generelt erstatningsrettslig prinsipp at skadelidte må begrense
tapet overfor skadevolder. Han må ”i rimelig grad søke å begrense tapet ved å innrette sin
livsførsel til skaden”. For noen tap er denne plikten presisert i loven, jf. skl. § 3-1 andre
ledd for inntektstap, men den gjelder generelt.

Det følger av skl. § 3-1 tredje ledd at det ved erstatningsutmålingen skal gjøres fradrag for
blant annet ”trygdeytelser” skadelidte mottar. Slike ytelser går til fradrag i
erstatningsutmålingen ”krone for krone”. Dette er et generelt prinsipp som må få
anvendelse også der skadelidte mottar ytelser etter sosialtjenesteloven eller kommunale
pleie og omsorgsytelser, jf. Skoland (Rt. 1993 s. 1547). Det er i stor grad det offentlige som
står for utgiftene i forbindelse med medisinsk behandling og inntektstap etter en personskade.
Der skadelidte får dekket hele eller deler av tapet av det offentlige vil dette altså komme
skadevolder til gode i form av fradrag i erstatningsutmålingen. Dette gir seg utslag i at ”den
offentlege ytinga ligg i botnen, og at eventuell skadebot kjem på toppen og supplerer dei
offentlege ytingane opp til full dekning” (jfr. Nygaard 2007: lærebok i erstatningsrett).

Utgiften må være ”nødvendig og rimelig”

Det er i forarbeider/Høyesterett utviklet et sentralt avgrensningskriterium som presiserer
prinsippet om full erstatning, ved å gi retningslinjer for den konkrete utmålingen av
merutgifter. Kriteriet har nær sammenheng med det generelle prinsippet om skadelidtes
innretnings-/tapsbegrensningsplikt. Etter forarbeidene følger det at utgiften må være en
nødvendig og rimelig følge av skaden:

”Uttrykket lidt skade vil omfatte det samme som etter gjeldende rett. For det første vil direkte
utgifter være « lidt skade », f.eks. til legebehandling og medisiner, transportutgifter til sykehus m.v.
og andre utgifter som skyldes skaden […] I alminnelighet vil det neppe oppstå tvist om utgiften er
nødvendig eller rimelig følge av skaden”

Få hjelp av en personskadeadvokat

Som du forstår er utmåling av erstatning en kompleks problemstilling i grensen mellom juss og
medisin. Har du kompetanse til å fremme krav eller vurdere tilbudet fra forsikringsselskapet?
Vi har utarbeidet en nettside hvor du kan lese mer, og kontakte våre advokater som arbeider
spesialisert med erstatning.


slik at han kan bistå deg med saken din. I mange tilfelle er det det ansvarlige forsikringsselkapet
eller din innboforsikring som dekker advokatutgiftene. Benytt skjemaet under for å få en fri
vurdering av din sak. Første konsultasjon er gratis, og du vil få beskjed før det eventuelt
påløper noen utgifter.

Ditt navn

E-post

Telefonnummer

Spørsmål